Ordet akupunktur kommer av de latinske ordene acus, som betyr nål/spiss, og punktur, som betyr punktere/stikke. Kineserne kaller det Zhen Jiu som betyr nåling og varming. Akupunktur har eksistert som behandlingsmetode i over 2000 år. I tillegg til akupunktur er det innenfor tradisjonell kinesisk medisin (TKM) flere behandlingsformer; blant annet kinesisk urtemedisin, kostholdsterapi, kopping og ulike massasje- og treningsformer som qigong og taichi.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) bygger på teorien om yin, yang og Qi. Teorien om yin-yang er sentral, og er nedtegnet så langt tilbake som 700 år f.Kr. Yin og yang er to motsatte, polære kvaliteter som er avhengig av og utfyller hverandre. I kinesisk medisin ser en på kropp og sjel som en integrert enhet bestående av en rekke vitale organer og energibaner (meridianer) som binder organene sammen. I dette kretsløpet skal Qi (vital energi) strømme fritt og harmonisk. Dette er en forutsetning for god helse.

Det er forskjellige faktorer som kan påvirke gjennomstrømningen av Qi. Eksempelvis vil en ubalanse mellom hvile og aktivitet, varme og kulde, feil kosthold, langvarig ubearbeidede følelser, emosjonelle sjokk osv., kunne føre til at Qi enten stopper opp eller "løper løpsk", og sykdom og smerter er et faktum. Hensikten med bruk av nåler og andre verktøy akupunktører benytter seg av, som for eksempel kopping og brennende moxa, er å gjenopprette energibalansen hos pasienten. Få Qi til å flyte gjennom kretsløpet igjen, slik at den kan utføre sine funksjoner, blant annet gi næring til de vitale organene, og beskytte kroppen mot ytre helseskadelige faktorer. Akupunktur stimulerer kroppens egne helbredelsesprosesser.

Kilde: Norsk akupunkturforening NAFO